HEMMELIGHETEN AVSLØRES…

VI ER PÅ «DANSKEBÅTEN» på TVN31632073_10156198088230505_7884965003701256192_nOG DET BLIR IKKE NOE «BEDRE» UTOVER I SESONGEN..

Lytt til podcast episoden her: https://www.podomatic.com/podcasts/agnomuse/episodes/2018-09-29T07_23_24-07_00

Da er hemmeligheten ute, og jeg tror dette bare er den spede starten på spilloppene litt senere i sesongen (om jeg har rett i mine antagelser)…

Følg med på Danskebåten sesong 2. Episoder hver dag, mandag til torsdag klokken 20:00 på TVNORGE. Eller se serien på DPLAY.

Første del fra min side er i episode 13, og pittelitt dansing i episode 16, men etter mine kalkuleringer, skal ikke dét være NOE sammenlignet med senere som sagt…

I første omgang er det naboen min Andreas som glimrer med sine særegenheter 😉

Vi var forøvrig på «GJØRE LIVET SURT FOR LOTHEPUS-CRUICE», arrangert av undertegnede. Naboen hadde visst fremstillt meg som Lothepus-fan, og jeg kom ikke helt til orde på dette punktet etter klipping, haha 😉

Jeg vil bare påpeke at jeg IKKE er keen på Lothepus 😉 Jeg fikk mer positivt intrykk av ham via hans deltakelse i «FARMEN KJENDIS», men det ble litt dårligere igjen etter en 5 sekunders prat med ham sent denne cruice-kvelden. Men jeg kjenner ikke fyren, så han får bare værra som´n er…

AGNO to the PEOPLE

SÅ VIDT VI VET, LEVER VI KUN´EN GANG…

Om jeg tror på dét, er en annen sak. Jeg vil alikevel bruke den teorien som alibi for min nåværende og kommende oppførsel. Jeg har sluppet meg litt løs kan man si. Jeg har ingen kontroll over det ferdige resultatet, og jeg får litt nerver iblandt, når jeg tenker over hva jeg har vært med på, men det er nerver som kommer med latter, for jeg har hatt det VELDIG morsomt, på egen bekostning, så jeg føler ikke for å angre. Det hadde uansett ikke hatt noen funksjon å angre, annet enn å få meg selv til å føle meg dårlig. Og så lenge man ikke skader noen (iallefall ikke med vilje, eller som man vet om), så må det være OK tenker jeg.Og som sagt, vi lever kun én gang…kanskje.

Nå skulle dere sikkert gjerne visst eksakt hva jeg har gjort, og det får dere nok vite relativt snart, jeg har dog foreløpig ikke lov til å fortelle om det. Og det er jo ikke sikkert det blir så mye ut av det heller, men selv om jeg har hatt det morro på egen bekostning, håper jeg faktisk det blir noe ut av det, så jeg om ikke annet får meg en god latter.

Jeg skal holde dere oppdatert, hvis jeg tør.

og dere…DØM MEG FRITT 😉

 

En låt helt i begynnelsen.

cropped-imag00901.jpgI dag fant jeg en lomme for kreativitet, og begynte prosessen med å lage en ny låt. Noen ganger starter det ved pianoet, andre ganger når en melodi og tekstlinje spontant finner veien ut. Eller som i dag, der den begynner med en tekst på papiret, der jeg får utløp for det som surrer i meg. Jeg skriver nå ned første-utkastet her, så kan jeg dokumentere veien videre, der den skal få melodi, og tilpasses rytmikk. Den kommer, det føler jeg meg sikker på. Men hvordan? Av seg selv? Jeg vet ikke helt. Det var godt å skrive igjen. Jeg har ikke landet på en stund. Og jeg vet ikke hva jeg skal gripe etter. Om jeg skal søke utad, reise bort, eller kanskje forsvinne litt, inn i skogen og musikken? Aiai, så melodramatisk jeg ble. Og det er litt derfor jeg liker å skrive på engelsk. Da blir det litt mindre «fjernsynsteateret».

Alt er godt, ikke grått, men prisen for et følelsesliv er nå litt slik i blandt. Så jeg tar noen slike dager, og så veier jeg opp med max useriøsitet andre dager. Balanse er nøkkelordet for å overleve å være kreativ. Melodier i moll er de som vekker de vakreste stemninger i meg. Og en skikkelig sint «power» sang, kan gjøre meg veldig glad. Alt er uansett bedre enn ingenting! Musikken og tekstene mine er et utrykk for indre stemninger, et helt fritt utrykk som ikke nødvendigvis alltid skal tas bokstavelig, men som samtidig er ektefølt. Hmm, ektefølt utrykk?

Jeg ser at teksten jeg skrev i dag var litt tung, men jeg hadde en fin stund når jeg skrev den. For endelig var jeg inne i skaperverdenen igjen, etter en periode med mange endringer på en gang. Endringer er skremmende og krevende, jeg liker dem ikke, og er helt avhengig av dem. Jeg er redd for endringer, og frykter stagnasjon. For livet VIL ha deg videre, og alt er så mye bedre når man klarer å flyte med. «The wind doesn´t break a bendy tree» osv. Og om man i tillegg klarer å finne ro nok til å iblandt høre hva kroppen, eller ditt virkelige jeg forteller deg (les:magefølelsen), så er det jo helt superdupert. Og min strategi på dette området nå, er å forsvinne litt inn i skogen. Prøve å ikke skulle, måtte, burde gjøre så mye. Være i ro lenge nok til at tekstene og musikken kommer til overflaten. Flyte med, åh som jeg elsker når hodet bare flyter. Når de vanlige tankene stilner, slik at de skapende inspirerende tankene kan opfattes.

Men så er jeg også et sosialt dyr da. Jeg elsker å være alene når det er frivillig, men når jeg begynner å føle at livet og verden har glemt meg, er det vanskelig å finne roen. Så etter en innoverperiode, tror jeg jeg pakker en bag, og forhåpentligvis gjennomfører planen min om voluntør-dyrevern-ferie. La oss se om det skjer. La oss se om det at jeg skrev det her, gir meg en ekstra puff ut av komfortsonen. For som sagt; redd for endringer, frykter stagnasjon.

Arbeidstittel: «Did you see me?/Did I know me?»

I´ve died so many times
I´ll die many more
It sometimes feels like the very last time
But I think I´ll live quite long

I´ve walked alone most my time
I guess I can do the rest alone too
It´s not what I want
But I am quite strong

I sometimes know what it is all about
Though I really have no clue
I miss it, my heart bleeds for it
And the other day I was almost there

Yesterday, my life was over once again
But I thought do not think till tomorrow
I might feel quite alive then

Is it so, that I wont know till I´m gone
Is it so that you are just not here
The ones I had, did I have them
Are they gone, will I have others

I crave people, MY people
But I crave God even more
This might be the last time you see me

Do you know, do you really really know
what it´s all about
Have you felt it
If you had, I doubt you would tell me what to do

This might be the last time you see me
Cause I was almost back there
Just the other day